IRRCD01

Sonisk Blodbad – Dark Spring

Sonisk Blodbad – Dark Spring

Their debut release, Dark Spring, Sonisk Blodbad has brought in Jan M. Iversen (TIBprod.) & Broken Synths from Greece to make radical reworks of the bands first 7″ “Blue Room”. The album also features two brilliant works specially composed for the project by the late great Conrad Schnitzler. Schnitzlers pitch black ice cold soundscapes fit perfect to the Sonisk blodbad sound.“dark spring” is a must for fans of cold minimal electronics!

Line-up :
Ole Christensen, Haavard Tveito, Steven Cerio, Sanna Saarinen, Frode Veungen, Christian Veungen, Broken Synths & Jan M. Iversen. Special contribution by Conrad Schnitzler.

“Sonisk Blodbad – Ut av mørket”

Intervju for Hissig musikkmagasin

Tekst: Magne Fonn Hafskor

– Vi kaller det «musikk for sene kvelder», sier Ole Christensen fra elektronikabandet Sonisk Blodbad, som nylig kom ut med debutplaten «Dark Spring».

Ole Christensen er også medlem av Big Robot. De eksisterer fortsatt, og har, i likhet med Sonisk Blodbad, det finske vokalfenomenet Sanna Saarinen med på laget. Begge gruppene spiller elektronisk musikk, men Sonisk Blodbad er muligens hakket mykere i uttrykket. For meg markerer denne platen slutten på et vennskap.

Slutten på et vennskap


–Vi er inspirert av tysk elektronika fra 70-tallet, og platen vår er på en måte en siste hyllest til Conrad «Con» Schnitzler. Han har betydd mye for oss, forteller Christensen.
Conrad Schnitzler, som døde i fjor, regnes som en av pionerene innen såkalt «krautrock». Han var et tidlig medlem av synthbandet Tangerine Dream, men sluttet før de gjorde internasjonalt gjennombrudd. Con gikk derimot i en annen, mer obskur og «privat» musikalsk retning, selv om han senere oppnådde en viss suksess med singelen Auf dem schwarzen Kanal (1980).

 

– Er platen deres ment som en nekrolog over Con?


– Ja, på en måte. Tittelen er hans, og vi har også med to spor som han selv plukket ut for oss før han døde. For meg markerer denne platen slutten på et vennskap.

Tysk elektronika


–Du kjente Con?


– Ja, så godt som man kan kjenne noen. De tre siste årene av livet hans hadde vi nesten daglig kontakt. Han var mer som en 16-åring enn som en 74-åring. «You live to be young» sa han, og terget meg for at jeg var blitt for «satt».


– Han var ikke «satt» selv?


– Nei, absolutt ikke. Conrad jobbet hver dag med musikken, og hadde bygget opp et gigantisk lydarkiv. Han åpnet dører for oss, og fikk oss til å tørre å utgi tingene våre.


– Du er selv 34 år. Hvordan kan du ha et forhold til obskur tysk elektronika fra før du ble født?


 

 

– Det er en lang historie. To eldre brødre hørte på denne musikken. I tillegg har jeg en onkel som var DJ i Italia på 70-tallet.


– Hva er det som tiltrekker deg med en såpass sær sjanger?


– Jeg liker tilnærmingen disse musikerne hadde til det å lage musikk. Det var ingen regler, alt var tillatt. Teksten er en kritikk av alle talentprogrammene på tv, det at folk tror det er noe å hente i denne typen kortvarig berømmelse.

Blått rom


Christensen lager selv musikk på en lignende måte. Han liker å prøve seg frem og improvisere for å få ting til å passe sammen, og betrakter ikke seg selv som musiker i en tradisjonell forstand. Låtene blir til ved prøving og feiling, der Christensen gjerne begynner med å lage det han kaller et «bakgrunnsteppe av lyd».


– Så sender jeg lydfilen til Håvard Tveito, som legger på sine ting før han videresender til trommeslageren vår,  Steven Cerio, som bor i New York. Det er en

 

spesiell måte å jobbe på.


– Hva med bidraget fra Sanna Saarinen?


– Hun er bare med på låten Blue Room, som vi også har gitt ut på single. Jeg laget et bakteppe, og sendte det til Oslo – der hun gikk i studio og la en vokal oppå.


– Skrev du en tekst for henne?


– Nei, hun har improvisert alt. Alt hun fikk var tittelen, «Blue Room». Jeg hadde et soverom en gang som jeg malte knall blått. Det var en god og meditativ farge å sove i.


– Hva handler Sannas tekst om?


– Utgangspunktet hennes var en kritikk av alle talentprogrammene som Idol og X Factor, at folk tror det er noe å hente i denne typen kortvarig berømmelse.
Jeg er en vanlig familiefar. Men jeg hører mye på mørke ting.

«Sanslöst vackert»

– Platen er ganske mørk og melankolsk. Er det din egen sinnsstemning du uttrykker?


– Nei, jeg er en vanlig familiefar. Men jeg hører mye på mørke ting. Det trenger ikke være sånn, men det hadde blitt veldig feil for meg å gjøre en slik happy poplåt.


– Hva er det ved mørket som tiltrekker deg?


– Alle mennesker er opptatt av kontraster. Jeg føler at vi har begge deler med på platen. Det er litt vårluft også.


– Platecoveret minner litt om bildene til sveitsiske H. R. Giger. Er det bevisst?


– Jeg ser sammenligningen. Trommeslageren vår, Steven Cerio, har laget det. Bildet er svært detaljrikt, så det lille cd-formatet yter det ikke rettferdighet. Platen kommer på vinyl til høsten, og da vil nok bildet tre bedre frem.
Sonisk Blodbad har blitt godt mottatt.

«Sanslöst vackert» skriver svenske Artrock, den er blitt omtalt i Morgenbladet som ukas anbefaling og Harald Are Lund spilte singelen Blue Room i sitt radioprogram da den kom ut i fjor vår.

Ut av tåken

– Singelen ble trykket i 250 eksemplarer, og vi har nå bare noen få igjen, sier Christensen, og opplyser at de allerede har fått inn en del forhåndsbestillinger på den nye cd-platen – både fra Japan, Tyskland og USA.


– Hva med konserter? Står det på planen?


– Foreløpig har vi ikke spilt ute, men vi har fått noen forespørsler. Det er meningen at vi skal gjøre det, men da ønsker vi først å finne frem til et visuelt oppsett.


– Det blir mye røyk og lys?


– Ja, og kanskje kostymer også. Jeg ser for meg en videokanon som viser noe animasjon på en vegg bak oss, mens vi står og spiller – innhyllet i tjukk tåke.